Pictures1

Ved første øyekast, Det Ytre, Det indre, Å leve med, Trening, Historisk, Til Avslutning

English text will be made available later on.

En Thai Ridgeback Dog (TRD) vekker oppsikt hvor den går. Ved første øyekast kan man få inntrykk av at dette er en ualminnelig vellykket blandingsrase mellom Basenji, Faraohund og Rhodesian Ridgeback. Ikke noe kan være mer feilaktig enn det, for mest sannsynlig er Thai Ridgeback Dog en meget gammel hunderase. Til tross for at denne vakre, stramme hunden er en gammel rase, ble den først godkjent i FCI i 1993.
TRD ble plassert i gruppe 5; Spisshunder og primitive typer (seksjon 8: primitive typer - jakthunder med ridge).
Rasen var tidligere tilnærmet ukjent utenfor sitt hjemland - Thailand.

Multi ch Kamba Anatulinda's Thai-Ami

Det ytre

TRD er en ren, sterk, muskuløs og middelstor hund. Den er korthåret og har en ridge på ryggen, dvs et område der pelsen vokser motsatt vei. Ridgen er unik, og et meget viktig karaktertrekk for rasen. Denne spesielle egenskapen deles kun med en annen hunderase i verden - Rhodesian Ridgeback. (I tillegg finnes det noen avarter i østen - bl.a. Phu Qoc hunden i Vietnam). Ridgen til en TRD kan i motsetning til Rhodesian Ridgeback variere i form, og det finnes 8 godkjente grunntyper (se figur). Det viktigste er at ridgen er markert og symmetrisk i sin form.
Selv pelsen kan variere. Det finnes to godkjente ulike pelstyper; en normalt korthåret variant samt en ekstremt korthåret pels som gir inntrykk av å være semsket skinn. Begge pelstypene skal være myke av struktur. Pelsen skal ligge glatt inn til kroppen. I tillegg finnes det en meget langhåret variant (over 3-4 cm) som ikke er godkjent.
Pelsen til en TRD skal være ensfarget, og det finnes 5 godkjente farger; rødbrun (light chestnut red-jo dypere farge jo bedre), fawn (meget lys hvetefarge-med mørk maske), blå, silver og svart. Øyenfargen skal harmonisere med pelsfargen. På blå og sølvfargete hunder er rav/gulfargete øyne tillatt, ved de øvrige pelsfargevariantene skal øyenfargen være mørkebrun. Nesen skal alltid være sort, og mørke flekker på tungen er rasetypisk.
Ørene skal være stående, bredt ansatte og noe fremoverbøyde. Hodet skal bæres høyt med en naturlig reisning. Halen skal bæres høyt og ha form som en sigd. Vinklene skal være moderate. En TRD skal ha parallelle bevegelser med lange steg og kraftig fraspark. Helhetsinntrykket skal være en elegant, spenstig og livlig hund som er anatomisk tilpasset sitt anvendelsesområde. TRD ble opprinnelig brukt til jakt, spesielt i det østlige Thailand. Ellers ble hunden brukt som vakthund og som ledsager ved reiser. I dag betraktes rasen mest som en selskapshund.

Det indre

En TRD er en myk, kjælen, men ukuelig og selvstendig selskapshund. Den anses av mange som en utpreget enmannshund, men den er lojal og elskelig mot alle den kjenner.
Til tross for at en TRD kan gi inntrykk av å være rolig skal man ikke underslå dens våkne jakt- og vakthundsmentalitet som tross alt finnes der. Det er ikke noe som unngår en TRD - regn med at den registrerer alt av interesse, ofte lenge før du selv er klar over at noe har hendt. Denne årvåkenheten gjør at den reagerer hurtig om noe hender, men dens stabile nerver gjør at den avbryter og roer seg ned like kjapt om ikke hendelsen var av noe større interesse. Dette temperamentet gjør at rasen ikke passer for en familie som er uvant med hunder. Tidligere erfaringer med hunders adferd er bra å ha som grunnlag fordi en TRD gir mye nytt som en ikke opplever hos andre raser.
En rasetypisk TRD er selvsikker, og normalt hverken ilsken eller agressiv i sin legning. Med letthet aksepterer den både folk og dyr av ulike slag. Blir en TRD provosert kan dens opprinnelige og grunnleggende vakt- og jakthundmentaliteter komme frem. Kjenner en TRD seg urettmessig behandlet gir den seg kun meget uvillig og da etter stor motstand.
En TRD bjeffer sjelden og dersom det finnes noe den ønsker å gjøre sine omgivelser oppmerksom på bruker den oftest å komme med svake »boff» istedet. En annen personlig egenskap er at mange individer «prater» med forskjellige lyder, deriblant ofte murrende lyder. I slike situasjoner kan folk med lite hundeerfaring mistolke denne adferden.

Å leve med

TRD krever minimalt med pelsstell og den er ansett som en frisk og sunn hunderase. Det finnes ingen kjente rasesykdommer så langt, bortsett fra Dermoid Sinus (DS). TRD og Rhodesian Ridgeback er de rasene hvor DS opptrer oftest. Valper med DS blir avlivet.
Valpestadiet er en kritisk periode i en TRDs sosialisering. Det er av stor betydning at man trener valpen i ulike miljøer og situasjoner. Gjøres dette får man en hund som senere raskt tilpasser seg såvel nye omgivelser som uforutsette hendelser. Det er også viktig at valpen ofte får treffe mange fremmede hunder og mennesker. Hvis ikke kan hunden lett bli reservert mot fremmede mennesker. Med rett trening er det ingen problemer å få den til å tolerere håndtering av ukjente, selv om en TRD ofte er vaktsom i slike situasjoner. Finnes det barn i familien er det viktig at valpen tidlig omgås disse. Minst like viktig er det at barna lærer seg å håndtere og respektere hunden. Et harmonisk forhold mellom barn og TRD er til stor glede for begge parter.
TRD er meget aktiv som valp. De er spretne, har myke kattelignende bevegelser og kan snu opp ned på din tilværelse på 1-2-3. Du har aldri opplevd noe tilsvarende tidligere med en annen hund - fotspor opp etter «vegger og tak» kan du godt finne når en TRD slipper seg løs. Den kan også godt finne på å hoppe gjennom vinduet i andre etasje «bare» for å hilse deg velkommen når du kommer hjem fra jobb.
Bortsett fra disse aktivitetsnykkene har TRD den fortreffelige egenskapen at de kan kople av inne. En kan få inntrykk av at hunden er direkte lat, da den behagelig og med den største verdighet oftest slapper av og da formodentlig på husets største og mykeste pute.
For at rasen skal trives kreves det at en legger ned minst et par timer (gjerne flere) om dagen med mosjon og aktiviteter. En understimulert TRD kan være ganske foretaksom og eventuelle uvaner kan være vanskelig å få bort senere.
Selv om en TRD og dens eiere ikke alltid er av samme oppfatning om hva som er av betydning i livet, er rasen på ingen måte en hard hund. Brutale opplæringsmetoder fungerer ikke, og en kuet TRD er en ulykkelig hund. En TRD samarbeider gjerne og vil mer enn gjerne bli aktivisert, men det får ikke skje på bekostning av dens integritet. For å vinne rasens fulle fortrolighet kreves istedetfor en hel del innlevelse og fleksibilitet av eieren. Lykkes du med dette, sies det at om sitasjonen krever det - er en TRD villig til å ofre sitt liv for sin eier.

Trening

Ved trening blir rasens opprinnelige bruksområde fremtredende. TRD er meget selvstendig (noe som kreves av en jakthund) og den er vant med å klare seg selv da man i Thailand ikke har det samme tilsyn med sine hunder som man i den vestlige verden har. Det kan altså kreves både tid og tålmodighet for å trene inn ulike momenter. Det hjelper om eieren har humoristisk sans og ikke tar det som et personlig nederlag hver gang en TRD ikke gjør som en hadde tenkt.
Denne intelligente hunden er meget lettlært og lydhør, om rett motivasjon finnes. Lykkes du å fange interessen til en TRD er rasen mottaglig/passende for nesten alle typer av aktiviteter. Beste treningsresultat fåes i de øvelsene der hunden får mulighet til å utøve og utvikle sin hurtighet, oppmerksomhet og enorme hoppegenskaper. F.eks kan aktiviteter som agility, lydighet og apport passe bra.

Historisk

TRD er meget populær i sitt hjemland, Thailand. Rasen har gjennomgått en rask utvikling de siste årtier i sitt hjemland. Ved hver hundeutstilling er TRD representert. Først rundt 1975 begynte thailenderne på alvor å interessere seg for sin nasjonalrase, og et stort arbeid med å renedle rasen har pågått siden den tid. I 1995 fantes det ca 5000 TRD registrert i Thailand, og antallet øker for hvert år. Antall TRD ute på landsbygda er antagelig fortsatt stort, så ingen vet med sikkerhet hvor mange hunder som virkelig finnes.
Det finnes tegn på at rasen har eksistert i flere århundre. Et ca 3000 år gammelt grottemaleri viser hunder som antagelig er TRD. Imidlertid finnes rasen med sikkerhet beskrevet i en nesten 400 år gammel thailandsk håndskrift. I dette skriftet nevnes fire viktige karakterer ved en TRD; Kon san (kort pels), Lang an (ridge), Hoo tang (stående ører) og Hang dab (en hale som bæres som et dratt sverd).
At rasen har bestått over så lang tid kan vi takke de dårlige veiforbindelsene for. Store områder i denne delen av Asia har i århundrer vært isolert, noe som betydde få sjanser for innblanding av andre raser. I dag finner en TRD fremforalt i de østlige deler av Thailand og Kambodja. Fortsatt treffes eksemplarer av rasen ute på landsbygda der de oppfyller sin urgamle rolle som vokter og jakthund.
Den komplette historien bak TRD er ikke kjent, men det finnes ulike teorier.
Enkelte hevder at TRD kan være et avkom av den i dag utdøde Hottentott hunden (som også hadde en ridge), men det finnes i dag ikke noe som underbygger denne versjonen.
En annen teori baserer seg på at siden TRD kan være en meget gammel rase er det mulig at den faktisk er en av forfedrene til Rhodesian Ridgeback. Det som taler for dette er at man mener at asiatiske urhunder ligger bak tamhundene (også Hottentotthunden) i blant annet Afrika.
Phu Quoc hunden er en annen asiatisk hunderase med ridge. Det er usikkert om og hvordan den er i slekt med TRD. Hunden ligner i alt vesentlig en TRD, men den er noe mindre og med en litt annen pelsfarge, blant annet med en del hvitt i pelsen. Hunden fra øya Phu Quoc (som i dag tilhører Vietnam) er ikke noen godkjent hunderase. Det finnes de som mener at dette er en lokal variant av TRD, og at TRD er den eldste av disse to.
Uansett kan vi nok utelukke muligheten for at TRD skulle være en ren rase, en domestisert dingo (villhund). Dette fordi det ennå ikke har lykkes å finne noen blåfarvede dingos. Siden TRD nettopp kan ha denne fargen antyder at en innblanding av tamhunder mest sannsynlig har skjedd. Om, når og hvilke tamhunder som er krysset inn er det ingen som vet.....
Det finnes en del som tror at Shar-Pei (eller dens forfedre) er representert i rasen. En del uvanlige særtrek deles nemlig av begge rasene, f.eks de mørke flekkene på tungen og ekstremt rynkede valper. Disse hudfoldene «tørker ut» på en TRD etterhvert som hunden blir eldre. Som voksen skal en TRD være tørr (dvs ingen overflødig hud skal finnes), bortsett fra noen rynker i pannen.
Århundrer med orientalsk arv forplikter. Selv om rasen fortsatt stort sett er ukjent utenfor sitt hjemland, er interessen fra øvrige deler av verden meget stor. Thailandske entusiaster vil gjerne spre rasen og kunnskaper om den til alle interesserte rundt om i verden. Eksport til Europa og USA har forekommet i begrenset utstrekning. Antall TRD i disse importlandene er fortsatt svært lavt, men takket være at stadig flere får opp øynene for denne fantastiske rasen så øker antallet stadig.

Til avslutning

... bør nevnes at TRDs trivelige temperament og enkle væremåte gjør den til en meget behagelig selskapshund til en familie med hundeerfaring. Om du tror at du tilhører de som kan oppdra og respektere rasens personlige egenskaper er en Thai Ridgeback Dog virkelig noe for deg. Som eier av en Thai Ridgeback Dog får du en kilde av daglige gledesutbrudd samt uten tvil også en vis, verdig og trofast familiemedlem.
Skrevet av Yvonne Kekkonen, Sverige - hjemmeside

Oversatt og bearbeidet av John-Sigve Berg.