Pictures1

Rasebeskrivelse Rhodesian Ridgeback
(med kommentarer)
English version will come later

Rasebeskrivelsen eller rasestandarden ble skrevet for å gi ensartete retningslinjer for avl av rasen Rhodesian Ridgeback. Nåværende beskrivelse er datert 10.12.1996, oversatt til norsk av NKK's standardkommite basert på FCI's godkjente RR standard (som gjelder i alle FCI land, ikke UK og USA)

Rhodesian Ridgeback er plassert i gruppe 6/4, FCIs rasenr er 146.

Opprinnelsesland/hjemland: Syd Afrika (Rasebeskrivelsen utarbeidet i samarbeid med
Kennel Union of Southern Africa and the Zimbabwe Kennel Club).

Helhetsinntrykk:
Harmonisk, sterk, muskuløs og aktiv, symmetriske linjer. utviser stor utholdenhet og med god fart. det legges vekt på energi, eleganse og sunnhet uten grovhet. Rasens særpreg er ridgen på ryggen, som dannes ved at håret vokser i motsatt retning av pelsen forøvrig. Ridgen ansees som rasens adelsmerke. Den skal være tydelig markert, symmetrisk og avsmalnende mot hoftebensknutene. Ridgen skal inneholde to identiske kroner (virvler) plassert like overfor hverandre. En god gjennomsnittlig bredde er 5 cm.

Adferd/temperament: Verdig, intelligent, reservert ovenfor fremmede, men ikke aggressiv eller sky.

Hode
God lengde. Bredden mellom ørene, lengden fra nakkeknøl til stopp, fra stopp til snutespiss skal være lik.
Skalle: Flat og bred mellom ørene, uten rynker når hunden er avslappet.
Stopp: Godt markert.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort eller brun. Med sort nesebrusk følger mørke øyne, med brun ravfargede øyne.
Snuteparti: Langt, dypt og kraftig.
Lepper: Tørre og stramme.
Kjever/tenner: Sterke kjever. Saksebitt, komplett tannsett. velutviklete tenner, spesielt hjørnetennene.
Kinn: Flate.
Øyne: Moderat innbyrdes avstand, runde, klare og skinnende med intelligent uttrykk. Fargen harmonerer med pelsfargen.
Ører: Ganske høyt ansatt, middels store, ganske bred ved basen og gradvis avsmalnende til en avrundet spiss. Bæres tett inntil hodet.
Hals: Ganske lang, sterk og uten løs halshud.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette, sterke, god benstamme, som sett fra siden er bredere enn sett forfra.
Skulder: Skråstilt, tørr og muskuløs.
Albue: Tett inntil kroppen.
Mellomhånd: Sterk og fjærende
Poter: Kompakte og runde med godt velvete tær. Harde, elastiske tredeputer, beskyttet av hår mellom tær og tredeputer.

Kropp:
Rygg: Sterk.
Lend: Sterk, muskuløs og lett buet.
Bryst: Ikke for bredt, men meget dypt og romslig. Når til albuen. Moderat velvede ribben, aldri tønneformet. Godt utviklet forbryst.
Hale: Kraftig ved roten og gradvis avsmalnende mot spissen, ikke grov. Moderat lang. Verken for høyt eller lavt ansatt. Bæres i en svak bue oppover, aldri ringlet.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Tørre, godt markert muskulatur.
Knær: Velvinklet.
Haser: Lave.
Poter: Kompakte og runde med godt velvete tær. Harde, elastiske tredeputer, beskyttet av hår mellom tær og tredeputer.
Bevegelser: Parallelle, frie og aktive.

Pels:
Hårlag. Kort og tett, glatt og glansfullt, verken ullen eller silkeaktig.
Farge: lys til rød hvetefarget. Litt hvitt på bryst og tær tillatt, men overdrevent hvitt på bryst, tær, buk eller over tærne uønsket. Mørkt snuteparti og ører tillatt. Overdrevent sorte hår i pelsen er meget uønsket.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 63-69 cm. Tisper: 61-66 cm
Vekt: Hannhunder: 36,5 kg. Tisper: 32 kg
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: Aggressivitet.
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Kommentarer til rasebeskrivelse for Rhodesian Ridgeback
Kropp Bevegelser Ridge

Bygning
En korrekt RR er markert lengre enn sin høyde. Ofte snakker man om forholdet 5:4 eller litt mer (spesielt for en tispe). Kroppen skal være rektangulær, ikke kvadratisk. En kvadratisk hund vil aldri få et optimalt trav, og den er betydelig saktere enn en hund med rektangulær kropp.
Uttrykket skal være overbærende og uredd.

Hode:
I et godt balansert hode bør de tre lengdene fra nesebrusk til stopp, fra stoppen til nakkeknølen, og mellom ørene være omtrent lik.
Ukorrekte hoder: Kort hode, tungt mastiff-lign.hode, for liten stopp, snipete snute, rund skalle, fyldige kinn ( som i en Staffordshire Bull Terrier).
Øyne: Hunder med brun/levernese vil vanligvis ha ravfargede øyne. Mørkere øyne er å foretrekke i hunder med svart nese. Feil: Mandelformet øyer, øyne med manglede uttrykk, farge som ikke harmoniserer med hundens pels (for levernese hunder).
Ører: Ørene kan bli mørkere enn resten av pelsen, men helsvarte ører er ukorrekte. Feil:Dårlig holdning, ansatt høyere enn toppen av hodet, ansatt for lavt, "flyvende" ører (bært høy og med brett bakover).
Bitt: Saksebitt er foretrukket, men et rett tangbitt er tillatt. Feil:Overbitt/Underbitt.
Hals: Halsen bør være tørr, ganske lang og muskuløs, men fleksibel og med en buet overlinje. Feil: Kort, tykk, okse-aktig, løs halshud.
Forben: Benene bør ha en kraftig benstamme, men ikke for tung. De skal se bredere ut fra siden enn forfra. Feil: rett, terrier-aktig front, rund, tung mastiff-aktig benstamme, som vil hindre hundens mulighet til å løpe fort, svak mellomhånd, tunge skuldre, for bred front, for trang front, utvendte albuer.

Kropp:
En voksen hund skal ha en dyp brystkasse som rekker ned til albuene. Kroppslengden skal være betydelig lengre enn høyden. Mer rektangulær enn kvadratisk - minst i forhold 5:4.
Feil: Manglende brystdybde, svairygg, karperygg, runde tønnebånd-aktige ribber (som tyder på manglende fartsegenskaper), for kort eller for lang i kroppen. Kvadratisk.
Bakparti: For høye haser, svake underlår og overdefinerte eller rette kneledd ville betraktelig minske hundens smidighet, og dermed dens mulighet til å utføre de oppgaver som den er utviklet til. Feil: Kuhaset, hjulbent, for trang bak, for mye muskler, rett kneledd, overvinklet.
Poter:
Feil: Løse poter, hareføtter, lange klør.
Hale: Når hunden beveger seg, kan halen bæres på nivået med rygglinjen, men den skal ikke krølle over ryggen. I utstillingsringen henger halen vanligvis i en naturlig bue omtrent med hasene. noen ganger vil halen bæres mellom benene, som en whippet, hvilket tyder på en noe utilfreds hund, men dette er ikke feil.
Feil: Knekkhale, glad-hale.

Bevegelser:
Lange steg, fri og lett, balanserte bevegelser i en rett linje med sterk drivkraft bakfra.
Feil: Fletting (forbenene krysser), trange bevegelser bak (hasene nesten rører hverandre), hunden drar til den ene siden (som en krabbe), strittende, høye, anstrengte forbensbevegelser pga rette skuldre.
Pels:
Pelsen varierer litt i forskjellig klima - dette må taes i betraktning når man dømmer.
Farge: Alle ridgeback bør være lys hvete til rød hvete. Rasen kvittet seg stort sett med brindle- og grå "weimaraner" farver for over 40 år siden. Det er blitt foreslått at da man først nevnte "hvete" som den ønskede farge for en ridgeback, siktet man kanskje til en åker av afrikansk hvete eller høyt gress, hvor det ikke finnes en farge, men flere nyanser av gult, kjeks og røde farger. Faktisk er ridgebackens farge temmelig lik fargen til sin fiende, den afrikanske løven. Hvitt skal holdes på et minimumsnivå, men litt hvitt på brystet og på tærne er tillatt, og skal aldri få dommeren til å unnlate å plassere hunden.
Sorte hår i pelsen er svært uønsket.

Ridge:
Ukorrekte ridger; Kort ridge, ujevnhet i ridgen, bare en krone, flere enn to kroner, usymmetriske kroner.

Back to/Tilbake til Rhodesian Ridgeback